臻字的意思是什么
| Det store spranget | |||
|---|---|---|---|
| Tidsrom | februar 1958[1]–1962 | ||
| ?rsak | Plan?konomi, Mao Zedong sin kommunistiske politikk | ||
| Antall d?de | 15–55 millioner | ||
- For den amerikanske filmen fra 1994, se Det store spranget (film)
Det store spranget eller det store spranget fremmad (forenklet kinesisk: 大跃进; tradisjonell kinesisk: 大躍進; pinyin: Dà yuè jìn) var den offisielle parolen for den politikk som ble f?rt i Folkerepublikken Kina fra 1958 til 1961, etter f?ringer gitt av landets diktator Mao Zedong. M?let var ? omdanne Kina til en ?konomisk og milit?r stormakt.
Det er ogs? hevdet at Nord-Korea utviklet en ?konomisk planlegging etter modell av Kinas kommunistparti og som ble spesielt inspirert av ?det store spranget? i 1950- og 1960-?rene.[2]
Andre betegnelser
[rediger | rediger kilde]Etter at det er blitt mer kjent hvordan denne politiske kampanjen ble fullstendig mislykket og for?rsaket en voldsom sultkatastrofe i Kina, med omkring 30 millioner direkte og indirekte d?dsofre, foretrekker noen ? benytte uttrykket den store kinesiske hungersn?d n?rmest som et synonym p? ?det store spranget?.
I maoistisk propaganda forklares gjerne de mange d?dsfall (som estimeres til vesentlig f?rre enn det ovennevnte tall) som resultat av naturkatastrofer. Derav uttrykket naturkatastrofenes tre ?r.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]?Det store spranget? var en stort anlagt plan utviklet av Mao Zedong som skulle vise et alternativ til den sovjetiske (med sin store vekt p? tungindustri). Det store spranget la hovedvekten p? kollektiviseringen av kinesisk landbruk, og oppbygging av sm?industri. Mao var overbevist om at raske fremskritt og sprang p? det ?konomiske omr?de ville h?yne folks bevissthet og berede veien for det rent kommunistiske samfunn. Den ideologi som l? bak, var s?ledes i pakt med tradisjonell marxisme-leninisme, slik den var ideologisk utviklet under Josef Stalin i Sovjetunionen (f.eks. i verket ?Om den historiske og den dialektiske materialisme?) og gitt en egen utforming i den historiske materialisme som uttrykt i ?Mao Zedongs tenkning? (f.eks. i skriftet ?Om motsigelsen?).
P? landbrukets omr?de satte Mao igang en kampanje mot spurver og andre skadedyr, for ? f? opp kornprodukjonen.
Til ? begynne med s? det ut til ? g? veldig bra: Landbruksproduksjon og st?lproduksjon skj?t fart. Men Mao og andre i det sentrale lederskap ble fiksert p? en helt urealistisk vekstkvote. Man ville n? opp til en h?yere tungindustriell produksjon pro capita innen 15 ?r enn den britiske.
Antallet jordbruksarbeidere som ble overf?rt til st?lproduksjonen var alt for h?yt, men man ville ikke se realitetene i ?ynene mens sammenbruddet n?rmet seg; man la til grunn sine egne propagandapregede seiersmeldinger, selv om de ikke stod til troende og de sentrale akt?rer visste at sannheten var en annen enn hva deres egen propaganda fremstilte.
Mao mente at veien til ?kt produksjon var ved opprettelsen av folkekommuner der all eiendom ble kollektivisert og arbeidet ble utf?rt med masseinnsats. Det ble etablert omkring 2 000 folkekommuner, hver p? rundt 5 000 hushold. Ettersom han var s? fiksert p? ? f? opp st?lproduksjonen forordnet han at det skulle bygges opp minist?lverk i alle kommuner. B?ndene m?tte forsyne dem med brensel og jern. Produksjonsm?lene var s? h?ye og metodene s? hensynsl?se at det gikk ut over mange av husene (trevirke i vegger og tak brukt som brensel, folk m?tte flytte til kasernelignende fellesbygninger), naturen (snauhogst med etterf?lgende ?kt flomproblem), og husger?d (s?rlig det som var av jern). N?r det senere ble klart at felleskantinene ikke var noen heldig l?sning og folk fikk vende hjem, hadde de ofte ikke noe riktig hjem ? komme tilbake til, eller de manglet kj?kkenovner, woker og annet n?dvendig til husholdet.
Konsekvenser
[rediger | rediger kilde]I 1959 var det klart at ?det store spranget? var en entydig katastrofe. Selv om m?lsetningene for st?lproduksjonen fors?vidt ble n?dd, var det ikke meget ? tr?ste seg med. Man hadde benyttet mye skrapjern for ? f? opp produksjonen, og kvaliteten p? st?let var ofte s? d?rlig at det var ubrukelig. Sovjetunionens statsminister Nikita Khrusjtsjov innstilte p? denne tiden den sovjetiske tekniske assistanse som f?lge av de stadig forverrede sinosovjetiske forbindelser. Samtidig kom t?rkeperioder, og landbruksproduksjonen falt sammen. Hungersn?d br?t ut. I noen omr?der d?de s? meget som 40 % av befolkningen. Det begynte ? hviskes om skrekkeksempler p? kannibalisme. Samtidig var det store avlinger som ikke ble innh?stet, og eksporten av matvarer var st?rre enn noensinne.
Det er omdiskutert hvor mange menneskeliv som gikk tapt som f?lge av Maos ?store sprang?. Det antas at et tredvetalls millioner d?de av sult.[3] De h?yeste estimatene er kommet frem til et d?dstall p? over 45 millioner, hvorav to til tre millioner d?dsfall kom som f?lge av vold.[4] Frank Dik?tters anslag p? 45 millioner er omstridt. Jon A. Lindstr?m skriver at Dik?tter beregner antall d?de som f?lge av sult ved ? ta utgangspunk i en tenkt normal d?dsrate p? 1 % per ?r, og deretter telle alle d?de over 1 % av befolkningen som mord eller sult. India og Indonesia hadde p? den tiden en d?dsrate p? 2,3 %, mens Kina selv hadde en d?dsrate p? 3 % i ?rene f?r revolusjonen. 45 millioner d?de tilsvarer en d?dsrate p? 2,5 % for de aktuelle ?rene. If?lge Lindstr?m kommer Dik?tter til det h?ye tallet d?de ved ? bruke et kunstig lavt sammenligningsgrunnlag.[5] I 1957, ?ret f?r ?det store spranget?, hadde det v?rt 7-10 millioner som sultet ihjel.[5]
Naturkatastrofer i den aktuelle perioden gjorde vondt til verre. T?rke, oversv?mmelser og generelt d?rlig v?r plaget landet disse ?rene. I juli 1959 gikk Den gule flod over sine bredder i det ?stlige Kina. Det kostet omkring tre millioner livet, enten direkte eller ved den hungersn?d som bortfallet av store avlinger f?rte til. I 1960 ble 55 % av all dyrket mark i noen grad rammet av t?rke eller d?rlig v?r.
Det ville imidlertid v?re ekstremt villedende ? legge skylden for den utbredte hungersn?d p? det d?rlige v?ret. [omstridt ] Mange eksperter har p?pekt at man med en fornuftig jordbrukspolitikk ikke ville ha f?tt p? langt n?r slike utslag. Mange ganger gjorde myndighetene situasjonen s? ? si med ?pne ?yne verre ved ? nekte den sultende befolkningen ? opps?ke tilgrensende omr?der der det var bedre forhold. Slik kunne ikke b?ndene dra nytte av hverandres solidaritet.
Se ogs?
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 655, kapittel 26[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lee, Grace (2003). ?The Political Philosophy of Juche? (PDF). Stanford Journal of East Asian Affairs (p? engelsk) (1): 107.
- ^ ?It's a tombstone for my father who died of starvation in 1959, it's a tombstone for the 36 million Chinese who starved to death, it's a tombstone for the system that led to the Great Famine.?, artikkel fra International Herald Tribune om forfatteren Yang Jisheng
- ^ Dik?tter, Frank (2010): "Mao's Great Famine"
- ^ a b Lindstr?m, Jon A.: Myrdet Mao 45 millioner? Klassekampen, 17. mars 2014.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jasper Becker: Hungry Ghosts: Mao's Secret Famine, John Murray, 1996, nyutgave av The Free Press, 1997, Henry Holt & Company; 1998, 352 s. ISBN 0-684-83457-X.
- Jung Chang/Jon Halliday: Mao: The Unknown Story, 2005
- Frank Dik?tter: Mao's Great Famine, 2010
- Torbj?rn F?r?vik: Maos rike - en lidelseshistorie, Oslo: Cappelen Damm, 2012
- Roderick MacFarquhar: ?Great Leap Forward?, i: China: A Cultural and Historical Dictionary, Richmond, 1991
- Yang Dali: Calamity and Reform in China: State, Rural Society, and Institutional Change since the Great Leap Famine, Stanford, 1996.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Great Leap Forward – kategori av bilder, video eller lyd p? Commons
- (en) Great Leap Forward – galleri av bilder, video eller lyd p? Commons
- Chinese Government’s Official Web Portal (English). China: a country with 5,000-year-long civilization.
- Ball, Joseph. Did Mao Really Kill Millions in the Great Leap Forward? Arkivert 11. oktober 2019 hos Wayback Machine.. Monthly Review. September 21, 2006
- Dik?tter, Frank. Mao's Great Leap to Famine, The New York Times. December 15, 2010.
- Johnson, Ian. Finding the Facts About Mao’s Victims. The New York Review of Books (Blog), December 20, 2010.
- McGregor, Richard. The man who exposed Mao’s secret famine. The Financial Times. June 12, 2010.
- Wagner, Donald B. Background to the Great Leap Forward in Iron and Steel K?benhavns Universitet. August 2011.
.jpg){kind=link}